Sitter her i sofaen og føler meg alene. Alene, selv om både mann og barn er hjemme. Alene med mine tanker og drømmer som det mest sannsynlig ikke blir noe av. Jeg har mistet mitt liv, slik jeg kjenner det, og prøver fortvilt å finne mitt nye jeg. Mitt nye liv innebærer at alt jeg drømte om har blitt satt på vent...
Jeg føler en sorg, en stor sorg over å miste meg selv. For jeg er ikke den jeg var lengre.... Jeg lever i en hverdag fri for energi, kreativitet som har forsvunnet som dugg for solen og hukommelse som en gullfisk. Jeg sitter å kjenner på savnet av hvem jeg var, alt jeg klarte og alle mine ideer. Ja, for ideene og kreativiteten lå konstant i overflaten og jeg elsket å pusle med interiør, fotografering, symaskinen og mye annet. For i mitt tidligere liv så var det ingen begrensinger, kun utfordringer. Det jeg ikke kunne det lærte jeg meg, slik som hekling. Kjenner ingen som kan hekle, men ved hjelp av YouTube og innkjøpte heklebøker så fikk jeg det til!!
Jeg har en redsel for at jeg kanskje en dag må rydde kontoret mitt og bli overført til NAV. Jobben min som jeg er så glad i og som jeg savner *Sukk* Heldigvis er det enda lenge til august, og jeg skal gjøre det jeg kan for å komme tilbake i jobb.
Jeg har en redsel for at mine venner skal forsvinne, for hvem orker vell være venn med en som ikke klarer å følge opp? Når jeg ikke klarer å dra på besøk, og mobil samtalene blir sjeldnere og sjeldnere... For enveis kontakt orker ingen i lengden...
I mitt nye liv så er det begrensninger, altfor mange begrensninger. Dagene mine består nå av en daglig kamp for å takle hverdagen. Jeg prøver å bli kjent med mitt nye jeg... Prøver å bli kjent med dette nye uvante som har tatt bolig i min kropp! Prøver å bli kjent med en ny type hverdag som innebærer ME diagnosen...
-Kamilla-
11 kommentarer:
Kjære, kjære Kamilla, så vondt å lese. Det må være forferdelig å ha det slik, ME er en skummel sykdom. Men for å se det fra den positive siden så har du fått en diagnose. Heldigvis har de forsket mye på ME i det siste og såvidt jeg har lest har de også funnet en medisin som kan virke. Det var iallefall mye om det i media for noen måneder siden. Du får prøve å ta en dag om gangen, ta vare på de gode stundene som du sikkert har innimellom tross alt. Ønsker deg all mulig god bedring, la oss håpe at ME gåten er knekt og behandlingsmuligheten ikke er så veldig langt unna.
Stor klem fra Kari
Å kjære deg, Kamilla....
Så vondt å lese om hvor tungt du har det om dagen. Det er så vondt å vite at man ikke lengre er den man var og ikke vite helt hvem man til slutt blir. Jeg har selv hatt en veldig tøff periode i livet mitt og kjenner igjen den beskrivelsen du gir av deg selv. Jeg håper vennene dine forstår at selv om du ikke orker alt du orket før så er du fortsatt Kamilla, den gode jenta de er så glad i. Jeg håper de forstår at du trenger vennene dine i livet sitt nå.
Jeg håper de finner noen gode løsninger for å gi deg en bedre hverdag, selv om ME har inntatt kroppen din. Du skal vite at du har ukjente som bryr seg om deg og som tenker på deg!
Jeg ønsker deg alt godt og håper dagene dine bedrer seg.
Stor klem fra meg
jeg bryr meg om deg, og har tenkt masse på deg. Å savner innleggene dine.
ME er en veldig vond sykdom på mange måter. Jeg har en venninne med ME og vet litt om det. Men aldri i verden om jeg gir opp vennskapet mitt med henne,selv om hun er syk. Når hun er for syk til og ta tlf eller gjøre noe sammen,så respekter jeg det uten noe om og men. Så koser vi oss begge to,når vi kan treffes.
Som i dag, når hun var til meg og prøver etter beste evne og lære meg hekling:-))
Håper at vennene dine er der for deg, for det er i motgang og sykdom en finner ut hvem som er venner. Det har jeg selv erfart for noen år siden, når jeg var syk.
Hun som jeg trudde var min beste venninne og ville forstå meg, hun sviktet meg.
Men hun jeg trodde ikke ville forstå, hun forstå og var der for meg. Å det skal jeg aldri glemme.
Det er vondt og miste seg selv, og ikke vet jeg hvordan en skal greie og godta det heller...men du må aldri gi opp håpet om at det blir bedre. For det er jeg sikker på at det blir, selv om veien kanskje blir lang og gå.
Uff,det her ble litt hulter til bulter.
Sender deg en STOR Synnøve klem:-))
jeg bryr meg om deg, og har tenkt masse på deg. Å savner innleggene dine.
ME er en veldig vond sykdom på mange måter. Jeg har en venninne med ME og vet litt om det. Men aldri i verden om jeg gir opp vennskapet mitt med henne,selv om hun er syk. Når hun er for syk til og ta tlf eller gjøre noe sammen,så respekter jeg det uten noe om og men. Så koser vi oss begge to,når vi kan treffes.
Som i dag, når hun var til meg og prøver etter beste evne og lære meg hekling:-))
Håper at vennene dine er der for deg, for det er i motgang og sykdom en finner ut hvem som er venner. Det har jeg selv erfart for noen år siden, når jeg var syk.
Hun som jeg trudde var min beste venninne og ville forstå meg, hun sviktet meg.
Men hun jeg trodde ikke ville forstå, hun forstå og var der for meg. Å det skal jeg aldri glemme.
Det er vondt og miste seg selv, og ikke vet jeg hvordan en skal greie og godta det heller...men du må aldri gi opp håpet om at det blir bedre. For det er jeg sikker på at det blir, selv om veien kanskje blir lang og gå.
Uff,det her ble litt hulter til bulter.
Sender deg en STOR Synnøve klem:-))
Jeg har tenkt masse på deg i det siste, senest på torsdag lurte jeg på hvordan det var med deg...
Når jeg leser dette innlegget nå blir jeg trist. Så utrolig trist å lese at du har det så vondt. Håper håper håper at du blir bedre og jeg håper at både familie og venner er der for deg! :)
KLEM
Så trist å lese om den nye tilværelsen med ME, skjønner at det må være fryktelig fortvilende å kjenne på at alt man var, forsvinner og at man er en helt annen person enn tidligere. Jeg håper og tror at vennene dine vil forstå og fortsette å være der for deg, og det samme med familien din. Jeg håper at du blir bedre og at hverdagen blir lettere.
Stor klem fra meg
Kjære, kjære Kamilla ser nedover blogrollen min hver dag om det er kommet et nytt innlegg fra deg, men det va ikkje akkurat et sånt innlegg eg ville læse...
Men samtidig e det vell kanskje litt godt å få et svar...
Et svar på koffer du har det sånn.
Koffer energien e borte.
Uff Kamilla da :/ Det va ikkje nå hyggelig læsing.... men kan sei eg veit litt om kordan tankan dine e.. Eg hadde sånne tanka sjøl da eg blei utsatt før ei ulykke og trudde livet mitt "var over". Men for min del har "gikk det over" og livet besto ikkje av store begrensninger!
ME må være en forfærdelig vanskelig sykdom å takle! Håpe du klarer etterhvert å se lyst på livet igjen. Håpe noen er så smart at det klarer å knekke ME koden!
Har hørt via ei venninne at mange som har ME har klart å fått en bedre hverdag med å kutte ut GLUTEN!
Er kanskje verdt å prøve selv om det ikke er noen garanti for at akkurat din hverdag blir bedre!
Krysse fingran før deg og håpe det går bra me deg!
Masse klæmma :D
På ein måte så forstår eg....det er virkelig vanskelig når ein mistar seg sjøl og kvardagen blir så veldig annleis. Er lei meg på dine vegner, men har tru på at det fins håp litt lenger framme:)
Det er IKKJE lett for deg å vera tålmodig, men det er jo full testing på dette med cellegift på ME-pasientar.
Håpar du har dagar då du føler deg bedre....men det er alltid ei ballansering av krefter og energi.
Du har nok mange tankar, Kanskje du og kan få hjelp til å få sortert eindel av dei?
Venner som forstår eller som vil prøve å forstå, vil vera der når du vil og kan.
Eg er er ein venn langt her nede i vest, som er her uansett...når du måtte orke å skrive nåken ord.
Go klem
Kjære Kamilla, så trist å læse..
Har tenkt så på dæ, og håpa at du va på bedringens vei.
Hverdagen som ME-syk e nok ikkje lætt, og æ har ikkje kunnskap nok om sykdommen te å kunne førrstå korsn du har det no.
Håpe de nærmast dæ e flink å backe dæ opp og gjer dæ aill den støtta du treng.
Tenke støtt og stadig på dæ, du e jo et nytt bekjentskap som æ håpe å kunne bi bedre kjent med etterkvært.
Krysse fingran førr at du snart føle dæ bedre.
Stor klæm
Jeg ble så glad da jeg så at det endelig hadde kommet et nytt innlegg fra deg. Men gleden ble snart snudd og tårene mine renner... For deg. Og fordi jeg desverre kjenner meg så altfor godt igjen. Og idet tankene mine nå flyr ser jeg at dette blir veldig privat (det jeg nå skal skrive) så jeg velger å sende deg en mail i stedet.
Mail på vei ganske snart....
Heisann du.
Svinger bare innom for å ønske deg en fin helg. Håper ikke mailen var helt forferdelig å lese. ;)
Klem ;)
Legg inn en kommentar